Gerd Liv Valla og sivil utarming

Gerd Liv Valla ser med stor uro på at veksten i offentlig sektor er blitt lavere enn i sivil sektor. Hun frykter ”offentlig utarming”. Hva innebærer en slik logikk?
Er det slik, at vekst i sivil sektor fører til ”offentlig utarming”? Da må vel også det motsatte gjelde, at vekst i offentlig sektor fører til ”sivil utarming”?

Vekst i sivil sektor = ”offentlig utarming”?
Vekst i offentlig sektor = ”sivil utarming”?

Hvis vi skal ta logikken til Gerd Liv på alvor, og forfølge hennes ønske om vekst i offentlig sektor, så vil dette resultere i sivil utarming.
Staten vil styrkes, befolkningen vil utarmes. Hvilke regimer kan vi trekke veksler på her?

Reklameboards og ideologi

Reklame for Ap ruller over reklameboards i Østbanehallen, og viser oss en nedlagt fridtidsklubb, der budskapet er at ”vi vil arbeide for å åpne igjen” (fritt gjengitt). Ap vil altså åpne fritidsklubber. Ja det blir jo ikke Ap, det blir Ap sin stortingsgruppe, der stortingsgruppen vil benytte skattebetalernes penger. Så det Ap sier på reklamen er at vi tar penger fra skattebetalerne til å gjenåpne fritidsklubber.
Deretter ruller reklamen til Høyre over samme boards. Den formidler budskapet om at ”noen vil at politikerne skal bestemme mer, vi vil at folk skal bestemme mer selv” (fritt gjengitt). Den ideologiske forskjellen på reklamene er ganske påfallende…

De udemokratiske ”tigrene”

Åpen internasjonal handel eller tollmurer og handelshindringer?

Det bør være kjent for de fleste at stater som beskytter seg mot fri handel, også beskytter seg mot fritt innsyn og fri kritikk. De Sørøstasiatiske statene er ikke noe godt forbilde i internasjonal handel!
For eksempel Indonesia, og Filippinene har hatt en rivende økonomisk utvikling.
Prisen har vært store mangler på privat eiendomsrett og ”rule of law”. Dette er forutsetninger for en sunn økonomi. I tillegg har landene massiv korrupsjon, nepotisme og har bygget opp økonomien under brutale, udemokratiske regimer. Dette kan ikke kalles gode forbilder i internasjonal handel, slik som SV har uttalt.

LO benytter udemokratiske metoder

Les Aftenposten s 6 i dag!
Fagforbundets leder Jan Davidsen sier det er viktig at forbundets tillitsvalgte og medlemmer går inn i alle partiene. Han antyder også pengestøtte til Senterpartiet.
Høyres leder Erna Solberg antyder med rette at det er høyst problematisk å la store organisasjoner få ”vetorett” i politikken.

Man trenger ikke være statsviter for å se at LO, og herunder Fagforbundet har en enorm makt. LO sine pengegaver og styremedlemsskap i Ap er kjent. Pengegaver til SV er kjent. Davidsens planer for Sp er kjent.

Aldri tidligere har en organisasjon hatt muligheten for å sikre seg så mye makt som under dette valget. Og de legger ikke skjul på at de ønsker makt. Velgerne kan forhindre dette. –Om ikke annet: Stem mot økt innflytelse til LO, Fagforbundet og Davidsen!

Systemkritikk?

Så langt har valgkampen dreiet seg om å øse skattepenger over befolkningen. De politiske partiene kappes om å ta penger fra skattebetalerne, og deretter øse de over oss igjen. Dette kalles fellesskapsløft, dugnadsånd og norsk velferdsmodell.
Ingen stiller spørsmålstegn ved selve systemet. Finnes det én rikspolitiker som i denne valgkampen har stilt spørsmålstegn ved velferdsmodellen og sosialdemokratiet? Kan velferd skapes på andre måter? Har noen turt å tenke at reformer, omorganisering, og nedskjæringer i offentlig sektor er et poeng i seg selv? På den annen side, har skattebetalerne og stemmegiverne selv kommet på tanken om å stille spørsmålstegn ved systemet? Hvordan står det til med stemmegivernes evne til å tenke systemkritisk?

Simultan dose..

Ustanselige avbrytelser er kjedelig. Jeg foretrekker debattanter som venter til motparten er ferdig, og venter med å snakke til debattleder gir signal. Ved monolog gjennomskuer man lettere dybden (eller fravær av sådan) i budskapet. Og man slipper å høre på mer enn én politiker av gangen. Man slipper simultan dose av innhold man ikke liker …

Sosialistene uenige i skolepolitikken

Vi noterer oss at det rød-grønne alternativet er uenig i vesentlige punkter som: karakterer, eksamen, nasjonale prøver, skoleporten.no, obligatorisk 2. fremmedspråk, deltakelse i internasjonale undersøkelser som måler norske elevers læringsutbytte, fag og timefordeling, krav til rektorkompetanse, klassedelingsregler, finansieringen av friskoler, sidemål, lærerutdanningen og skolens formålsparagraf.

Reguleringsiverens ironi

Det er politikerne som avgjør hvor lenge butikker kan holde åpent, om alkohol skal selges på polet eller ikke og hvor langt forbrukerretten skal gå, sier forbruker.no.

En forbrukerrettighet som går utover angrerettlov og forbrukerkjøpslov osv, blir fort et privilegium for enkelte forbrukere. Særordninger for enkelpersoner og særordninger for enkelte grupper er et kjent fenomen i dette landet. Særordninger skjer gjennom reguleringer, beskyttelse, overføringer og subsidier.

Staten gir villig ut privilegier gjennom ulike former for særordninger. Hva er prisen for en særordning? Hva er prisen for reguleringer, beskyttelse, overføringer og subsidier?

Prisen totalt sett, på samlet nivå, er et mer regulert samfunn. Og mitt poeng er: Man kan ha sterkt regulerte samfunn, der Staten er total. Eller man kan ha lite regulerte samfunn, der Staten er minimal. Hvilken retning Staten orienterer seg avhenger av ideologi.Når det er slik at politikerne har stor reguleringsiver, så er dette en orientering mot Stor Stat.
Kanskje greit å være klar over?

Du tenker kanskje: Hva så?
Vel, all empiri viser at Stor Stat er lik mye reguleringer. Og mye reguleringer er lik lite konkurranse, høye priser, lange køer, og dårligere kvalitet.

Ganske ironisk dette, ikke sant? Snille politikere regulerer for å hjelpe forbrukerne. Men reguleringene fører til høye priser, lange køer, og dårligere kvalitet...

Sponheim avbildet som Che

I forbindelse med en Venstre-rap er Sponheim karikert som Che Guevara.
Grøss og gru! Mordere som Che er ikke helter. Hvordan kan Sponheim ha tillatt dette?Hør rap’en her.

SV feilinformerer i skolepolitikken

SV gjentar og gjentar at undervisningen i offentlig skole skal tilpasses hver enkelt elev. Det skal ansettes nok lærere til å gjennomføre dette. SV vil at skattebetalerne betaler 200 millioner kroner for dette. KS og UFD sier at 200 millioner skattekroner gir mindre enn én ekstra lærer per kommune.
SV mener at skolebøker i videregående skole skal betales av skattebetalerne. Her har SV anslått prisen til 220 millioner skattekroner. Ap, som går inn for det samme, har anslått prisen til inntil 500 millioner skattekroner. UFD sitt anslag er på over 600 millioner skattekroner.
SV vil også at skolemat skal betales av skattebetalerne. De vil belaste skattebetalerne med 2 milliarder kroner for dette. UFD har beregnet prisen, og lander på opptil 3,5 milliarder skattekroner. Men maten kan raskt medføre ekstrakostnader for bestilling, varemottak, produksjon, ombygging av skoler osv.
SV sier ikke at kostnadene skal dekkes gjennom å ta fra skattebetalerne. De sier heller ikke at prisene kan mangedobles.

Rød-Larsen: - Arafat løy hele tiden

I gårsdagens Aften Aften, og i Adresseavisen kan vi lese: På direkte spørsmål om hvordan Arafat var da han løy, svarer Rød-Larsen: - Han løy hele tida, og han visste det. Jeg kunne si: «Abu Ammar (Arafats navn), kutt ut drittpratet». Han kunne da enten snakke seriøst eller ikke.

Arafat løy hele tiden, sier Rød-Larsen til amerikanske Atlantic Monthly. Noe tynt grunnlag her, men dog…

Sosialistisk næringspolitikk

På nyhetene i går kunne vi se Jens Stoltenberg uttale at en rød regjering vil ha en mye mer aktiv næringspolitikk.

Hjelpe meg, vi vet hva næringspolitikk betyr for sosialister. Det betyr ”fellesskapsløft”, ”nasjonal dugnad” osv. Stoltenberg vil ha mer av dette. Og som vi husker så er felleskap = Stat, for sosialistene.
En sosialistisk regjering vil med andre ord føre til nasjonalisering og aktiv statlig overtakelse av det private næringsliv. Og hvor får sosialistene penger til dette fra? Skattebetalernes penger!

Dette er ikke et ubegrunnet resonnement. Tør jeg minne om tidligere overgrep fra Staten? Konjunkturavgiften...

Valgkampsvartmaling?

…kronekursen vil stige, renten vil gå opp med flere prosentpoeng, og det vil jage arbeidsplasser ut av landet. Titusener av arbeidsplasser vil gå tapt…

…vi er i gang…

Rettferdighet, likhet og dugnadsånd..
Rettferdighetsbegrepet brukes definitivt ulikt. Tatt under Ap’s kramme arm betyr rettferdighet resultatliket. –At alle skal ha det likt, eller få det likt. Høyresiden vektlegger at hver enkelt av oss er forskjellig fra alle andre, og verdsetter mangfoldet, ikke konformiteten.
Likhet for Ap innebærer resultatlikhet gjennom statlig tvang. Høyresiden vektlegger likhet i muligheter, likhet gjennom frihet.
Dugnadsånd innebærer et felles løft, der Ap setter liketstegn mellom fellesskapet og Staten. Dugnadsånd er for Høyresiden spontan ordn i den sivile eller økonomiske sfære.
Gi oss Rettferdighet, likhet og dugnadsånd. –Men først en liten forklaring på hva du legger i begrepet…?

”Free lunch” = Skattebetalernes penger
Jeg er helt på linje med Torbjørn som poengterer at There's no such thing as a free lunch!
Hvorfor kan ikke sentrale, borgerlige politikere snakke om skattebetalernes penger? I amerikansk politisk debatt blir vi konstant minnet på at all velferd som kommer fra staten ikke er gratis, men faktisk er pengene til skattebetalerne.
Offentlige midler, kommunal støtte, fylkespotten, fellesskapsløsninger, subsidier, stønad, felles arv, fellesutgifter, offentlige overføringer osv osv = skattebetalernes penger! Og alle synonymer er bare en tilsløring og tåkelegging!

Ideologiske forskjeller mellom sosialistene og de borgerlige
Så langt i den gryende valgkampen er det trukket opp noen temaer der det borgerlige regjeringsalternativet skiller seg klart fra det sosialistiske. Temaene er:

Fellesskapsløsninger: Sosialistene mener at staten = fellesskapsløsninger. De borgerlige heller mot enkeltmennesker, det sivile samfunn og et fritt marked.
Utenrikspolitikk: Sosialistene tar avstand fra USA. De borgerlige ser verdien av The Bill of Rights og Marshall-planen.

Kvinnesakskamp: Sosialistene mener sosiale strukturer i Norge i sterk grad er kvinneundertrykkende. De borgerlige heller mot at sosiale strukturer er abstrakte og uhåndterlige størrelser. Disse bør utfordres av enkeltmennesket, ikke ved lover og statsinngrep. Vi tror ikke at alle våre handlinger, følelser og idealer er bestemt av oppvekstmiljøet og andre kulturelle omstendigheter. Vi mener at hver enkelt av oss klarer å ta personlige, selvstendige valg.

Eiendomsretten: Sosialistene viser disrespekt for privat eiendom. For borgerlig side er rett til eiendom helt grunnleggende for tankesettet og ideologien. Din eiendom er ditt tempel.

Valgfrihet: Sosialistene mener at rettferdige fellesskapsløsninger gir frihet. Vi må huske at for sosialistene så er fellesskapsløsninger = staten. Sosialistene sier med andre ord at staten = valgfrihet.De borgerlige mener at statlige løsninger, planer og reguleringer ikke ligger til grunn for frihet, men tvert i mot begrenser den. Det er et mål at hver enkelt av oss tar et personlig, bevisst valg, uavhengig av statens pålegg og bestemmelser.

Overordnede verdier og samfunnsutvikling: Sosialistene vil aktivt styre og regulere samfunnsutviklingen gjennom staten. Fokuset til de borgerlige er at samfunnsutviklingen skal være et resultat enkeltpersonenes valg og handlinger. - For er det ikke litt skummelt at et samfunn skulle være noe annet enn summen av enkeltmenneskenes valg (underforstått: når alternativene er myndighetsorienterte regimer)?

Ideologisk avklaring
Vi trenger en ideologisk avklaring fra det rødgrønne alternativet, sier Audun Herning fra Sosialistisk Ungdom (Aftenposten). Jeg er helt enig.

Jeg ser svært gjerne en ideologisk avklaring fra sosialistene i SV, ”nasjonalistene” i Sp og de systemtro i Ap!
I utgangspunktet er det vel bare SV som kan vise til ideologi. Sp sin proteksjonisme er ingen ideologi. Ap vingler mellom det reaksjonære og ”den tredje vei”, og har en heller utydelig ideologi.
Kombinasjonen av nasjonalistiske og sosialistiske trekk er en ideologisk gado-gado.

Gado-gado er kun spiselig når alt annet på menyen allerede er spist opp.

Politisert økonomi
Jeg er enig i moralen i ”Stemmer fra en fjern fortid” (Kåre Valebrokk) i gårsdagens Aftenposten.
Han sier at det i dag knapt er noen som husker fullmaktslovene, Lex Thagaard, Lex Brofoss.

Jeg husker: Pris- og rasjoneringslovene (1945-47) skulle gi regjeringen fullmakt til å gripe inn i det økonomiske liv. Prisdirektør Thagaard ledet an. Regjeringen kunne, om den hadde ønsket, gjøre nær sagt hva den ville i økonomien. Fullmaktslovgivningen utgjorde et klart ideologisk skille, der Høyres John Lyng strittet i mot.

Politikere har kommet på bedre tanker, og vi har bl.a. hellet mot delprivatiseringer (som Norsk Hydro og Telenor).
Til informasjon vil SVs næringspolitiske talsmann, Inge Ryan reversere utviklingen, og igjen nasjonalisere deler av næringslivet.