Gili T

Friday, August 12, 2005

Reguleringsiverens ironi

Det er politikerne som avgjør hvor lenge butikker kan holde åpent, om alkohol skal selges på polet eller ikke og hvor langt forbrukerretten skal gå, sier forbruker.no.

En forbrukerrettighet som går utover angrerettlov og forbrukerkjøpslov osv, blir fort et privilegium for enkelte forbrukere. Særordninger for enkelpersoner og særordninger for enkelte grupper er et kjent fenomen i dette landet. Særordninger skjer gjennom reguleringer, beskyttelse, overføringer og subsidier.

Staten gir villig ut privilegier gjennom ulike former for særordninger. Hva er prisen for en særordning? Hva er prisen for reguleringer, beskyttelse, overføringer og subsidier?

Prisen totalt sett, på samlet nivå, er et mer regulert samfunn. Og mitt poeng er: Man kan ha sterkt regulerte samfunn, der Staten er total. Eller man kan ha lite regulerte samfunn, der Staten er minimal. Hvilken retning Staten orienterer seg avhenger av ideologi.Når det er slik at politikerne har stor reguleringsiver, så er dette en orientering mot Stor Stat.
Kanskje greit å være klar over?

Du tenker kanskje: Hva så?
Vel, all empiri viser at Stor Stat er lik mye reguleringer. Og mye reguleringer er lik lite konkurranse, høye priser, lange køer, og dårligere kvalitet.

Ganske ironisk dette, ikke sant? Snille politikere regulerer for å hjelpe forbrukerne. Men reguleringene fører til høye priser, lange køer, og dårligere kvalitet...

4 Comments:

  • Konkurranse og deregulering er jo ikke akkurat noe man har entydige resultater på.

    Gjesteskribentens artikkel over hos Morten Drægni har jo greie eksempler på at konkurranse og dergulering hverken fører til lavere priser eller bedre kvalitet i alle sammenhenger.

    Det er farlig å fremstille det som at det er slik, for da havner man i den samme dogmatiske båsen som SV og LO, hvor man fort mister troverdigheten når det kommer til å vurdere konkrete saker.

    For øvrig bør man høre på Kåre Willoch når han sier at man må regulere for å sikre fungerende markedsmekanismer og at hensynet til samfunnsøkonomi blir ivaretatt.

    Høyresiden har til nå ikke evnet å nå ut med beviser for at deregulering og konkurranseutsetting er en samfunnsøkonomisk trylleformel. Ikke har de klart å bevise markedsliberalismens overlegenhet, og svarene som kommer når Latin-Amerika og Øst-Europa bringes på banen er avvikende i beste fall.

    Om full frihandel vil tjene de aller fattigste landene er også tvilsomt.

    At land som klarer å ta del i globaliseringen har bidratt til å løfte enormt mange ut av enorm fattigdom er klart - men man finner ingen løsning til de som går i feil retning.

    Man har ikke engang klart å bevise det sentrale poenget om at lavere skattenivå, og mindre offentlig sektor, har gitt jevnt høyere økonomisk vekst over tid.

    Alt tyder igrunn på at det finnes en gylden middelvei.

    By Anonymous October, at 13/8/05  

  • Hvor er metningspunktet for statlige reguleringer og særordninger? Et slikt spørsmål er dessverre politisk selvskudd. Også de borgerlige politiske partiene er klart myndighetsorienterte. Valgkamp og valgflesk viser dette med all tydelighet

    Velgere og politikere må huske på sammenhengen mellom reguleringsiver og Stor Stat.
    Og det er en krevende øvelse, ikke minst pedagogisk, å formidle at det samlede resultatet av reguleringer og særordninger er et mer regulert samfunn.

    Det er vel som man sier at man biter ikke hånden som gir mat: Man kritiserer ikke Staten etter å ha mottatt valgflesk (særordning).

    By Blogger Gili T, at 15/8/05  

  • Your website has a useful information for beginners like me.
    »

    By Anonymous Anonymous, at 12/8/06  

  • Interesting website with a lot of resources and detailed explanations.
    »

    By Anonymous Anonymous, at 17/8/06  

Post a Comment

<< Home