Overbygning
Overbygning er et av disse kompliserte politiske, samfunnsvitenskapelige begrepene. Det nevnes i ulike sammenhenger, men hva betyr det?

Overbygning viser til jus, politikk og sosiale forhold i et samfunn. Karl Marx snakket om dette. Han antydet at økonomiske forhold bestemmer jus, politikk og sosiale forhold.

For Marx var økonomi viktig. Og han kalte økonomien for basis i samfunnet. Jus, politikk og sosiale forhold derimot kalte han overbygning.

Det er ikke så spesielt å si at økonomien påvirker politikken: Når økonomien er bra, vil vi gjerne ha mer frihet. Når økonomien går dårlig, så vil vi helst at staten tar vare på oss. Beslutningene om frihet, eller det å bli tatt vare på, bestemmes som oftest av politikerne. Økonomien påviker politikken som føres. Marx sa at i samfunnet, så er økonomi basis, og politikk, det er overbygning.

Men bruker noen slike gammeldagse begreper fortsatt?
Ja. Og ikke bare brukes det, det brukes på litt uheldige måter. Arbeiderpartipolitikere etterlyser klare tanker om høyresidens jus, politikk og sosiale ordninger. Hva er høyresidens visjoner og tanker om ”overbygningen” i samfunnet?

Det er fristende å hoppe inn i Marx sin verden. Men det er enda viktig å tenke litt selv: Er det slik at økonomien totalt bestemmer jus, politikk og sosiale forhold? Er det virkelig slik at vi bare vil ha mer frihet når økonomien går bra?
Kanskje ikke. – Og kanskje det ikke er slik da, at basis totalt bestemmer overbygning?

Vi kan kanskje være enige om at det ikke er en total sammenheng mellom økonomi på den ene side, og jus, politikk og sosiale forhold på den annen side. Sånn sett er vi ikke sosiologister. – Men hvor vil høyresiden?

Høyresiden vil helst ikke snakke om store, kompliserende begreper. Høyresiden vil i stedet for se til hver enkelt av oss. Vi vil helst ikke snakke om overbygninger. Vi trenger ikke gjøre det så komplisert. Når alt kommer til alt så er jo ikke fellesskap og slike store fenomener noe annet enn summen av alle enkeltpersonene. Er det ikke litt skummelt at fellesskap skulle være noe annet enn summen av enkeltmenneskenes valg?

Og er det ikke da det viktigste at hver enkelt av oss tar bevisste valg? Selv om økonomien skulle være litt dårlig, så vil vi gjerne ha valgfrihet? –Eller skal vi be staten ta vare på oss hver gang økonomien butter litt i mot?

Men hva slags visjon er dette? – Ingen visjoner om samfunnet, verdiskapning, deling, solidaritet, mangfold, kultur, det som er større enn enkeltmennesket, overbygningen eller ”himmelen”? – Hva skjer med alle disse store fenomenene hvis vi bare ser til enkeltmenneskene?

Høyresiden vil svare: Det er et mål at hver enkelt av oss tar et personlig, bevisst valg. Et valg basert på et ærlig, personlig ønske om å bidra til alle disse store tingene. Det er ikke noe særlig at jus, politikk og sosiale forhold har alt for stor påvirkning i valgene våre. – Vi må jo ha litt rom til å bestemme selv også. Ja, selv når økonomien er dårlig, så er det viktig at hver enkelt av oss får ta sine valg. Det er ikke noe særlig at jus, politikk eller sosiale forhold tar fra oss friheten og ansvaret til selv å velge.

Sånn sett, så er ikke høyresiden helt enig i at slike vanskelige sosiale fenomener som basis, overbygning eller himmel skal ha noe med en politisk visjon å gjøre.
Vi vil heller se bort på enkeltmennesket og si: Hva skjer hvis kollektive, kompliserte sosiale konstruksjoner som basis, overbygning eller ”himmel” er det som dominerer den politiske diskusjonen. Hva skjer hvis debatten helt glemmer enkeltmennesket?

Definisjon 2
Sosiologisme: Individuell atferd forklares gjennom kunnskap om den sosiale struktur (Claude Lévi-Strauss). Årsaker til handling er å finne i samfunnet rundt hver enkelt. Selv kunnskap, eller det som regnes som kunnskap (tanker, ideer, viten) er samfunnsmessig bestemt (Durkheim).

Et begrep som ofte brukes synonymt med sosiologismen er ”kulturdeterminismen”: Alle våre handlinger, følelser og idealer ses på som determinert av oppvekstmiljøet og andre kulturelle omstendigheter.

Tilgrensende teorier er funksjonalisme.

Ytterligere referanser: utfra Kynikerens forespørsel (takk for innspill): Sosiologisme er forskjellig fra strukturalisme. Sosiologisme er bl.a. omtalt i "Sosiologiens nøkkelbegreper og deres opprinnelse".

Definisjon 1
Undertegnede finner det nødvendig å definere noen begreper – til allmenn opplysning:

Sosial struktur: Konstruksjon av mellommenneskelige forhold. En viss varighet og soliditet, egne normer og tradisjoner. Disse former enkeltpersoners liv og atferd.

Sosialistene i USA
Har du hørt om New Republic, The Nation og The Socialist Party of the United States (uder Norman Thomas)?

Sosialistpartiet fikk seks prosents oppslutning i presidentvalget i 1912. Presidentkandidaten het Eugene V. Debs. En digresjon var at han ble arrestert for en anti-krig tale i 1919 i henhold til Sedition Act of 1918. Mens han sonet, stilte han likefullt som presidentkandidat i 1920 (!).

Sosialistpartiet fikk mindre enn én prosents oppslutning til presidentvalget i 1928-valget. De gikk til valg bl.a. på disse punktene:

1. Nasjonalisering av naturressurser. Til å begynne med kullminer og vannressurser.
2. Etablering av statlig kraftanlegg.
3. Nasjonalt eierskap av jernbane og andre transports- og kommunikasjonssystemer.
4. Nasjonale programmer for flomkatastrofer, skogbruk/planting, gjenbruk/benyttelse av ødeland, samt irrigasjonssystemer.
5. Bekjempelse av arbeidsledighet gjennom mer offentlige ansettelser. Arbeidstids- og lønns- betingelser bestemt av fagbevegelsen.
6. Gunstige lån til offentlig sektor med sikte på styrking av offentlig sektor for å avhjelpe sosial nød.
7. Arbeidsledighetsforsikring (trygd).
8. Nasjonale arbeidsformidlingskontorer.
9. Helse og ulykkesforsikring, alderspensjon, samt arbeidsledighetsforsikring (trygd).
10. Kortere arbeidsdag, samt minst to fridager i uken.
11. Ordninger mot barnearbeid.
12. Motvirke utbytting av straffedømte. Ordninger for å gi lønn til straffedømte og deres pårørende.
13. Økt toppskatt, økt bedriftsbeskatning, økt skatt på arv.
14. Skattelegging av eiendom for å motvirke spekulasjoner.

Alle sosialister her til lands bruker USA som skrekkeksempel på hvordan det går med et liberalistisk samfunn. Sosialistene trekker mer enn villig frem det de ser av negative sider ved USA. Dette bruker de flittig som et skremmebilde av hvordan det går hvis vi prøver å røre norsk offentlig sektor.
For all del, truer sosialistene: Ikke nevn omorganisering, omstrukturering eller flytting. Og for all del: Ikke nevn effektivisering, anbudsordninger, nedskjæringer eller PRIVATISERING når du snakker om statlig sektor! – Vil vi ha det som i USA?

Jeg er dritt lei. provosert og dypt skuffet over alle som bruker USA på denne måten. Ved å bruke USA negativt på måten beskrevet over, så begår sosialistene (og norske skolebøker) en dobbelt feil: De negative trekkene ved USA settes aldri inn i sin samfunnsmessig sammenheng. Å ikke se enkelte samfunnstrekk i sin sammenheng kalles”etnosentrisk”, og er fordomsfullt i sin natur.
Sosialistene skal ha folk til å tro at USA = liberalisme, kapitalisme, anbudsordninger, privatisering og fri flyt av alt.

Hvis du til nå har hatt liknende fordommer om USA, så hent deg en kald cola og et lite stykke sjokolade, og sett deg på stabilt underlag uten veltemuligheter:

Alle de sosialistiske valgløftene fra The Socialist Party of the United States er oppfylt – i USA!
Valgløftene er ikke gjennomført av det amerikanske sosialistpartiet, men av demokratene og republikanerne. De amerikanske offentlige reguleringene er enorme. Gigantiske. Tro meg!

Du tenker kanskje at nå har Gili T fått solstikk? Dessverre. Undertegnede er ved sine fulle fem. Her følger kun noen få fakta:

1. Nasjonalisering av naturressurser og kraftanlegg (jf. The Hoover Dam, Muscle Shoals, Tennessee Valley Authority).
2. Nasjonalt eierskap (jf. Amtrak, Conrail, FCC).
3. Bekjempelse av arbeidsledighet (jf. WPA, PWA, Davis Bacon og Walsh-Healey Acts).
4. Statlige låneinstitusjoner (jf. Federal grants).
5. Arbeidsledighetstrygd (jf. Social Security System).
6. Nasjonale arbeidsformidlingskontorer (jf. U.S. Employment System)
7. Helse og ulykkesforsikring, alderspensjon (jf. Social Security System)
8. Arbeidstidsbestemmelser og aldersgrenser (jf. lovgivningen omkring arbeidsforhold).
9. Økt skatt. Tall i %, fra 1928 – 1978: Toppskatt (25 - 70); Bedriftsbeskatning (12 - 48); Boligskatt (20 - 70).

Grøss og gru! Spør meg gjerne om eksempler.

Tror du fortsatt at USA = liberalisme, kapitalisme, anbudsordninger, privatisering og fri flyt av alt?



Tall er hentet fra Free to Choose som jeg anbefaler på det varmeste!
Linker er også hentet bl.a. fra http://en.wikipedia.org/wiki/Main_Page

Konkurranse mellom skoler er bra!

Under sittende regjering har det blitt nytt fokus på statlige versus ikke-statlige skoler.
Motstanderne av ikke-statlige skoler sier at de at de frykter konkurranse fra ikke-statlige skoler. De frykter elev-flukt til ikke-statlige skoler. Og med elev-flukt, så vil statlige skoler bli tildelt færre ressurser. Med færre ressurser, så vil statlige skoler få dårligere muligheter til å konkurrere mot de ikke-statlige skolene.

Har statlig skole hatt massive ressurser (i forhold til de ikke-statlige)? – Ja.
Med massive ressurser, er så alle fornøyd med kvaliteten i statlig skole (i forhold til de ikke-statlige)? –Nei.

Altså ingen sammenheng mellom ressurser og kvalitet.
Ikke-statlige skoler vil aldri kunne konkurrere ut statlige skoler på ressurstilgang. Det er nok ikke tap av ressurser statlige skoler bør frykte. Kanskje de må se litt på øvrig drift.

Uregulert konkurranse om skoleplasser er bra!

I Oslo går det en debatt om de nye kvoteringsordningene for opptak til den videregående skolen.
Reglene sier at 50 % av plassene på en skole er reservert de elevene som bor i skolens nærområde. Disse elevene konkurrerer kun seg imellom for å komme inn. De øvrige 50 % av plassene på skolen gis til øvrige søkere – fra hele byen.

Fri konkurranse, slik det har vært inntil i år, har sikret likebehandling mellom alle byens elever: De som var flinkest på ungdomsskolen kom inn på den videregående skolen de ville. De mindre flinke elevene hadde ikke så gode muligheter til å komme inn der de ønsket.

Likebehandling = rettferdighet. Diskriminering, kvotering eller forskjellsbehandling = urettferdighet. Få er uenig i dette. Nå er reglene endret i Oslo. Kvoteringsordningene fører til at det ikke lenger er likebehandling mellom elever. Det er ikke lenger rettferdighet i opptakssystemet.

– Hva slags signaler skaper man overfor hardt arbeidende elever med gode karakterer når de ikke kommer inn på ønsket skole fordi de er kvotert ut?

Sosialisme = inneffektivt i kommune-Norge
Vi har lest at Borgerlige styrte kommuner = lavere skatt & avgifter. Påstanden er dokumentert av statistisk sentralbyrå. I dag kan vi lese at jo flere sosialister i kommunestyret, desto mindre effektivt drives kommunen. Påstanden er basert på samfunnsvitenskapelig forskning.

Kan vi diskutere funnene, eller må vi diskutere forskningsmetoden?

Hvis man skal diskutere forskningsmetoden må man være klar over at man diskuterer med profesjonelle, vitenskapelige aktører med tilholdssted i veletablerte forskningsmiljøer (Lars-Erik Borge og Kjell Sunnevåg). En faglig diskusjon må rettes mot forskernes metodebruk. – Hva slags kompetanse krever en slik diskusjon?

Få er overrasket over at sosialisme er inneffektivt. Hvor mange ganger må det bevises? Tankesettet har flere ganger blitt satt i system. – System som er mye større enn kommune-Norge. Har det noen sinne vist sin effektivitet?

Tour de France – det ideelle arrangement!

Se på listen av team under. Teamene består av markedsaktører. Og Markedsaktørene står bak noen verdens fremste idrettsutøvere.
Det er ikke noe lokalt eller nasjonalt statsapparat som står bak syklistene. Det er markedsaktører.

Takket være et fritt marked, tilgang på kapital og frivillige handlinger kan sykkeleliten utfolde seg og glede en hel verden av idrettsinteresserte.

Vi merker oss at det ikke er skattetvang som ligger bak finansieringen av Tour de France. Ingen tvinges til å betale skatt for at arrangementet skal kunne avvikles. De som ikke er interessert i sykkelsport slipper med andre ord å betale for det.

Arrangementet finansieres førts og fremst gjennom reklame. Og hver enkelt av oss kan selv velge når, og i hvilken grad vi vil la oss utsette for reklamen til teamene. Blir det for mye kan man skru av TV!

Tenk om andre arrangementer kunne finansieres på samme måte: Når man går lei et arrangement kan man simpelthen trykke på AV-knappen, og dermed unngå både eksponering og finansiering. Dette kaller jeg valgfrihet!

• DISCOVERY CHANNEL TEAM• T-MOBILE TEAM• TEAM CSC• ILLES BALEARS-CAISSE D'EPARGNE• DAVITAMON - LOTTO• RABOBANK• PHONAK HEARING SYSTEMS• FASSA BORTOLO• SAUNIER DUVAL - PRODIR• LIBERTY SEGUROS - WÜRTH TEAM• CREDIT AGRICOLE• LIQUIGAS - BIANCHI• COFIDIS CREDIT PAR TELEPHONE• QUICK STEP - INNERGETIC• BOUYGUES TELECOM• LAMPRE - CAFFITA• GEROLSTEINER• FRANCAISE DES JEUX• DOMINA VACANZE• EUSKALTEL - EUSKADI• AG2R PREVOYANCE

Gratulerer Armstrong!
Lance Armstrong - verdens beste idrettsutøver. Han har akkurat vunnet Tour de France for syvende gang på rad!
Gratulerer til Discovery Channel og USA for å ha lagt forholdene til rette. Apparatet rundt Armstrong har vært enestående.

Ja til USA!
I protest mot alle marionetter av politisk korrekthet støtter jeg USA
I protest mot Nord-Korea, Cuba, Iran støtter jeg USA
I protest mot Frankrike støtter jeg USA
I protest mot Attack støtter jeg USA
I protest mot miljøfascister støtter jeg USA
I glede over The Bill of Rights støtter jeg USA
I glede over kompromissløshet overfor kommunisme og sosialisme støtter jeg USA
I glede over the melting pot støtter jeg USA
I glede over internasjonal fri handel støtter jeg USA
I glede over New York støtter jeg USA
I glede over Eastwood og Scwartzenegger støtter jeg USA
I glede over Katie Holmes støtter jeg USA

For øvrig er jeg individualist og optimist, og støtter bare enkelte enkeltpersoner :)

Skattefrihetsdagen!
Hvor mye av din lønnede arbeidsinnsats har du igjen etter at staten har grafset til seg skatter og avgifter? Eller spurt på en annen måte: Hvis vi ser året under ett, hvor mange dager arbeider du kun til inntekt for staten, og hvor mange dagers lønn tilkommer deg selv?
Det du tjener fra og med i dag (Taxpayer’s day) og ut året, går til deg selv!
Økonomer har ført dette regnestykket i årtier. På syttitallets USA var skattefrihetsdagen i mai, på åttitallet var den allerede kommet til juli også der.
Nå har skattereduksjonene til den norske regjering reversert den onde trenden, og gitt oss ni flere dager frihet fra skattetvang. La oss håpe statssentreringen er reversert!

Inspirasjonskilde: VG.

Monopol på personalutvelgelse?
Hvordan er det med mangfoldet i arbeids- (taker) markedet når staten har monopol på personalutvelgelse? – Ser vi mange arbeidere fra Baltikum, Øst-, eller Sør- Europa, Nord- Afrika eller Midtøsten?
Jeg støtter uttalelsene til UDI-direktør Trygve G. Nordby, som sier at både faglærte og ufaglærte utlendinger må aktivt inviteres til landet. Lovene må legge til rette for fri flyt av arbeidskraft.
Men jeg støtter ikke tankene om at staten skal ha monopol på å ”invitere” utlendinger til landet gjennom å skreddersy fremtidens innvandring etter vårt behov.
Staten må ikke ha monopol på personalutvelgelse.

Enhver privat bedrift som har behov for det, må stå fritt til å reklamere for, og hente tiltrengt arbeidskraft. På denne måten kan vi sikre økt mangfold i arbeids- (taker) markedet.

Et slikt mangfold blir en vinnende situasjon for alle parter: Arbeiderne, som får flere jobbmuligheter; Arbeidsgiverne, som får et bredere kompetansegrunnlag å velge blant; Og forbrukerne, som spares for de økte produksjonskostnadene en monopolsituasjon alltid medfører.

Borgerlige styrte kommuner = lavere skatt & avgifter
Aftenposten skriver i dag at Tigerstaden har minst skatter og avgifter per person.
Dette er jo knapt noen overraskelse.
Det som er mer overraskende er at Ap ikke går god for undersøkelsen. Hvorfor er det problematisk for Ap å innse at Oslo kommer best ut når det er et empirisk faktum? Mindre skatt og avgifter er jo ikke akkurat Ap’s slagord, eller vil de plutselig kaste seg på høyrebølgen?

Klassekampen bekymret for skattebetalerne?
Utrolig går Klassekampen og Bjarne Jensen i Kommunekreditt ut mot offentlig sektor og sløsing! Jensen er bekymret for økte kostnader for skattebetalerne!
- Har sosialistene fått solstikk i tropevarmen, og satt sommerpilsen i vrangstrupen?

Dette er aller første gang undertegnede ser at sosialister, kommunister og statsforherligere faktisk forsvarer skattebetalernes rettigheter, og viser bekymring for offentlig bruk av skattepenger.

Måtte tropevarmen vare til etter valget! –Nei forresten, måtte tropevarmen bli konstant!

Debatt
Må bare minne om debatt i Morgenbladet.

Sommer Stratos og Visa
Helt enig med Vampus at Stratos er Stedet å befinne seg: Man har åsen over seg, utsyn til moskeene, og Partiet/Fagforeningen trygt under seg :)