Overbygning
Overbygning er et av disse kompliserte politiske, samfunnsvitenskapelige begrepene. Det nevnes i ulike sammenhenger, men hva betyr det?

Overbygning viser til jus, politikk og sosiale forhold i et samfunn. Karl Marx snakket om dette. Han antydet at økonomiske forhold bestemmer jus, politikk og sosiale forhold.

For Marx var økonomi viktig. Og han kalte økonomien for basis i samfunnet. Jus, politikk og sosiale forhold derimot kalte han overbygning.

Det er ikke så spesielt å si at økonomien påvirker politikken: Når økonomien er bra, vil vi gjerne ha mer frihet. Når økonomien går dårlig, så vil vi helst at staten tar vare på oss. Beslutningene om frihet, eller det å bli tatt vare på, bestemmes som oftest av politikerne. Økonomien påviker politikken som føres. Marx sa at i samfunnet, så er økonomi basis, og politikk, det er overbygning.

Men bruker noen slike gammeldagse begreper fortsatt?
Ja. Og ikke bare brukes det, det brukes på litt uheldige måter. Arbeiderpartipolitikere etterlyser klare tanker om høyresidens jus, politikk og sosiale ordninger. Hva er høyresidens visjoner og tanker om ”overbygningen” i samfunnet?

Det er fristende å hoppe inn i Marx sin verden. Men det er enda viktig å tenke litt selv: Er det slik at økonomien totalt bestemmer jus, politikk og sosiale forhold? Er det virkelig slik at vi bare vil ha mer frihet når økonomien går bra?
Kanskje ikke. – Og kanskje det ikke er slik da, at basis totalt bestemmer overbygning?

Vi kan kanskje være enige om at det ikke er en total sammenheng mellom økonomi på den ene side, og jus, politikk og sosiale forhold på den annen side. Sånn sett er vi ikke sosiologister. – Men hvor vil høyresiden?

Høyresiden vil helst ikke snakke om store, kompliserende begreper. Høyresiden vil i stedet for se til hver enkelt av oss. Vi vil helst ikke snakke om overbygninger. Vi trenger ikke gjøre det så komplisert. Når alt kommer til alt så er jo ikke fellesskap og slike store fenomener noe annet enn summen av alle enkeltpersonene. Er det ikke litt skummelt at fellesskap skulle være noe annet enn summen av enkeltmenneskenes valg?

Og er det ikke da det viktigste at hver enkelt av oss tar bevisste valg? Selv om økonomien skulle være litt dårlig, så vil vi gjerne ha valgfrihet? –Eller skal vi be staten ta vare på oss hver gang økonomien butter litt i mot?

Men hva slags visjon er dette? – Ingen visjoner om samfunnet, verdiskapning, deling, solidaritet, mangfold, kultur, det som er større enn enkeltmennesket, overbygningen eller ”himmelen”? – Hva skjer med alle disse store fenomenene hvis vi bare ser til enkeltmenneskene?

Høyresiden vil svare: Det er et mål at hver enkelt av oss tar et personlig, bevisst valg. Et valg basert på et ærlig, personlig ønske om å bidra til alle disse store tingene. Det er ikke noe særlig at jus, politikk og sosiale forhold har alt for stor påvirkning i valgene våre. – Vi må jo ha litt rom til å bestemme selv også. Ja, selv når økonomien er dårlig, så er det viktig at hver enkelt av oss får ta sine valg. Det er ikke noe særlig at jus, politikk eller sosiale forhold tar fra oss friheten og ansvaret til selv å velge.

Sånn sett, så er ikke høyresiden helt enig i at slike vanskelige sosiale fenomener som basis, overbygning eller himmel skal ha noe med en politisk visjon å gjøre.
Vi vil heller se bort på enkeltmennesket og si: Hva skjer hvis kollektive, kompliserte sosiale konstruksjoner som basis, overbygning eller ”himmel” er det som dominerer den politiske diskusjonen. Hva skjer hvis debatten helt glemmer enkeltmennesket?